Russell: Robust etterspørsel etter kull i Kina midt i Australias importforbud gir drivstoff til prisoppgang

Både termisk kull, brukt i kraftverk, og kokskull, som brukes til å lage stål, har tatt seg kraftig de siste månedene.Og i begge tilfeller har driveren i stor grad vært Kina, verdens største produsent, importør og forbruker av drivstoffet.

Det er to elementer til Kinas innflytelse på sjøbårne kullmarkeder i Asia;robust etterspørsel ettersom den kinesiske økonomien tar seg opp igjen etter koronaviruspandemien;og Beijings politiske valg om å forby import fra Australia.

Begge elementene gjenspeiles i prisene, med termisk kull av lavere kvalitet fra Indonesia som den største fordelen.

Den ukentlige indeksen for indonesisk kull med en energiverdi på 4200 kilokalorier per kilogram (kcal/kg), vurdert av råvareprisrapporteringsbyrået Argus, har steget nesten tre fjerdedeler fra det laveste 2021 på 36,81 dollar per tonn til 63,98 dollar i uken. 2. juli.

Det er et etterspørselstrekk som bidrar til å øke prisene på indonesisk kull, med data fra råvareanalytikere Kpler som viser at Kina importerte 18,36 millioner tonn fra verdens største avsender av termisk kull i juni.

Dette var det nest største månedlige volumet Kina har importert fra Indonesia ifølge Kpler-poster som går tilbake til januar 2017, bare overskygget med 25,64 millioner tonn i desember i fjor.

Refinitiv, som i likhet med Kpler sporer fartøysbevegelser, har Kinas import fra Indonesia noe lavere i juni med 14,96 millioner tonn.Men de to tjenestene er enige om at dette var den nest høyeste måneden som er registrert, med Refinitiv-data som går tilbake til januar 2015.

Begge er enige om at Kinas import fra Australia har sunket til nær null fra nivåer rundt 7-8 millioner tonn per måned som var gjeldende frem til Beijings uoffisielle forbud ble innført i midten av fjoråret.

Kinas totale kullimport fra alle land i juni var 31,55 millioner tonn, ifølge Kpler, og 25,21 millioner ifølge Refinitiv.

Australia retur

Men mens Australia, den nest største eksportøren av termisk kull og den største av kokskull, kan ha mistet det kinesiske markedet, har det vært i stand til å finne alternativer, og prisen på kullene har også steget sterkt.

Benchmark termisk kull av høy kvalitet med en energiverdi på 6000 kcal/kg i havnen i Newcastle endte forrige uke på 135,63 dollar tonnet, det høyeste på 10 år, og opp med mer enn halvparten bare de siste to månedene.

Denne kullkvaliteten kjøpes hovedsakelig av Japan, Sør-Korea og Taiwan, som rangerer bak Kina og India som Asias største importører av kull.

Disse tre landene importerte 14,77 millioner tonn av alle typer kull fra Australia i juni, ifølge Kpler, ned fra mais 17,05 millioner, men kraftig opp fra 12,46 millioner i juni 2020.

Men den virkelige redningen for australsk kull har vært India, som importerte rekordhøye 7,52 millioner tonn av alle kvaliteter i juni, opp fra 6,61 millioner i mai og bare 2,04 millioner i juni 2020.

India har en tendens til å kjøpe mellomklasse termisk kull fra Australia, som selger med en betydelig rabatt på 6000 kcal/kg drivstoff.

Argus vurderte 5500 kcal/kg kull i Newcastle til 78,29 dollar per tonn 2. juli. Selv om denne karakteren har doblet seg fra laveste nivå i 2020, er den fortsatt 42 % billigere enn drivstoffet av høyere kvalitet som er populært blant nordasiatiske kjøpere.

Australias kulleksportvolumer har stort sett kommet seg etter det første slaget forårsaket av Kina-forbudet og tapet av etterspørsel fra koronaviruspandemien.Kpler vurderte juniforsendelser til 31,37 millioner tonn av alle kvaliteter, opp fra 28,74 millioner i mai og 27,13 millioner fra november, som var den svakeste måneden i 2020.

Totalt sett er det klart at Kinas stempel er over hele den nåværende oppgangen i kullpriser: den sterke etterspørselen øker indonesisk kull, og forbudet mot import fra Australia tvinger fram en omjustering av handelsstrømmene i Asia.

(Redigering av Kenneth Maxwell)